Historie
Urestad
Urestad er en gammel husmannsplass som ligger på ei hei ved Snartemo i Hægebostad kommune i Agder. Snartemo er kjent for snartemosverdet fra ca 600 e.kr. som ble funnet ved en tilfeldighet på en lokal gård i 1933.
I følge lokale sogebøker har det vært bosetning på Urestad siden 1600 tallet. Hovedgården, med gårdsnummer 1, ble bygd av Hægebostads første ordfører i 1836. Det var Tosten Torcildsen Urestad (1780-1857), gift med Ingeborg Sørensdatter fra Hægebostads prestegård, som bygde gården. Tosten beskrives som en klok og akta mann i bygda, han var prestens medhjelper og valmann fra kommunen til første stortingsvalg i 1815. Til sammen hadde Tosten og Ingeborg 7 (8) barn og sønnen Torchel (videre kjent som bygdas spilloppmaker) og søstra Karen Serine arvet halve gården hver i 1847
Videre gikk gården gjennom minst 4 ledd i samme slekt før den ble solgt ut av familien i 2018 og vi var så heldige å få lov til å overta gården og forvalte den videre.
Rosemalt stue, anno 1857
Sølvtyveriet på stabburet
På Urestad var det de første årene naturhusholdning og stabburet var et viktig hus for lagring av mat og andre verdisaker.
Ei natt kom den beryktede stortyven Gest Bårdsen på uønsket besøk i stabburet og tok med seg en god del sølvtøy og det nye sølvbeslag til hesteselen.
Tosten oppdaget tyveriet og var ingen skvetten kar men satte i å løpe etter tyven. Han måtte over heia og helt ned til Kvinesdal før han fant stortyven på danselokalet. Det sies at han fikk lokka og trua tyven og til slutt tak i alt sølvtøyet.
Den dag i dag er det fortsatt merke i stabbursdøra etter det kjente tyveriet.
Presten som ble lurt av spilloppmakeren
Torchel (1808-1887), sønn av Tosten og Ingeborg er den av barna som det nok går flest historier om. Han var en dyktig smed og gjorde mye av smedarbeidet i Hægebostad kirke (1844), men ble mest kjent som bygdas spilloppmaker for alle fantestrekene han fant på.
Da faren Tosten var medhjelper hos presten ble Torchel godt kjent på prestegården og både drakk og spilte kort med presten. Torchel fikk etter hvert øye på prestens datter Jensine Micheline. Da de fant ut at de skulle gifte seg ville presten på ingen måte gå med på det. Men Torchel hadde bestemt seg for at det var Jensine han ville ha. Han fikk Jensine til å lure presten og legge til seg en mage. Presten måtte til slutt bite i det sure eple og gikk med på bryllupet når det alt var gått så galt. Ikke lenge etter giftemålet var Jensine like smal som før og presten måtte innrømme at han atter en gang var blitt lurt av spilloppmakeren.